Noen ganger er det godt å bare stoppe opp og reflektere. Mitt forrige innlegg på bloggen var i 2014. Nå skriver vi 2021. Hva skjedde?
Vekst. enkelt og greit. Opprydding. Livsvalg. Hendelser som former meg som person på godt og vondt. Kort oppsummert.
Det første som beveget seg, var meg bort fra politikken. Fra den spede start i 2007 hvor jeg engasjerte meg organisatorisk. Jeg skulle ikke stå på barrikadene! Fra å lese sakspapirer til å engasjere meg over en lav sko for all slags urettferdighet, synes og mene. Frem til det punktet hvor jeg ikke lenger hadde de samme synspunktene som moderpartiet som forhandlet regjeringsmakt på etiske verdispørsmål. Frem til det stedet hvor det å kunne innse, at det dyret du forer, det er dyret som vokser. Vil du ha konflikt, ja så er det kjempelett å skape en konflikt. Lillestrøm Høyre ble en frakk som hadde flere armer enn det var plass til. Jeg er fortsatt ideologisk for individets rett til å styre seg selv. Jeg er ikke lenger sikker på om moderpartiet er det.
Det andre som beveget seg var hjertet mitt. Sånn omtrent midt på 2010-tallet ble jeg enig med meg selv at jeg faktisk trivdes i mitt eget selskap, og at dersom det noen gang skulle komme noen som hadde samme forståelse av likeverd i et forhold, skulle jeg seriøst vurdere om det var plass i mitt liv. 2016 ble det store reiseåret. Jeg har aldri før vært i Italia, jeg har aldri før vært så mange ganger på samme sted som året 2016. Geografisk avstand ble noe uoverkommelig som måtte fikses. 2018 ble året vi bodde sammen. Den rosa skyen er så tung, at dersom han jobber for mye en uke, slår min mentale helse kollbøtte. Mental avstand er også uoverkommelig. Han holder ut med meg.
Jeg er fortsatt engasjert. Jeg har fortsatt meninger. Jeg tør å gå motstrøms.
Jeg synes blant annet at dagens skole er alt for industrialisert. Hvem synes at alle 6 åringer har noe til felles annet enn alder? Hvorfor må vi deles inn i alder og ikke evner? Hvis gutten hater gym men elsker å tegne klær, kan han ikke få lov å lære matte, kjemi og norsk mens han tegner og lager klær da? jeg prøver å fortelle jentene mine at nummer 1 i valg av vei videre er å gjøre noe de liker. Så får de rådføring i ulike skolelinjer og jobber. Skikkelig inni boksen. ikke lenge siden jeg leste om en studentfrøken som skrev kokkebok ved siden av studiene. Skikkelig ut av boksen!
Jeg synes det er viktig å engasjere seg i lokalmiljøet. Og da snakker jeg ikke kommune, men LOKALT. Skedsmokorset. «Korset som Gud glemte» sa Eivind Klemp en gang. Tidvis sant. Jeg har ennå til gode å se statistikk på at det bor 18 000 mennesker på Skedsmokorset. Ja, det er mange som påstår at antallet er så høyt. I følge statistikk fra SSB er tallet 10 372 innbyggere.
Men alle disse innbyggerne bryr seg om skolene og barnehagene sine, infrastruktur, fritidsaktiviteter og annen kultur. Det er et levende samfunn og mye skjer. Og jeg bryr meg. Ufarget og fri. Det er deilig.
trinelunemann 