Curiosity killed the cat

Påsken er en stille stund, Hardangervidda et avbrekk som med sitt lange vidstrakte isøde skulle kunne innby til mentale meditative tilstander, hadde det ikke vært for et fullpakka inntog av hyttesultne nordmenn og andre etniske påskesultne innbyggere. Så ille at politiet legger flyers på frontruta hvor de oppfordrer til å huske vegtrafikklovens bestemmelser om parkering. Jeg så dem, fordi jeg sneglet meg fordi sperret av BMWer, Mercedeser og annet som blokkerte all fremdrift på veien. For all del, jeg tror ikke jeg er bedre fordi jeg søker fred og sannhet om livets gang i andre elementer enn ett solfylt blått isøde.

Påsken legger til rette for at det er om å gjøre å kose seg glugg ihjel. Hvem som gjør det best blir på en eller annen måte til en sykeliggjørende konkurranse der enhver er overlatt til fritt å fremstille fantasien om den ideelle påske.

Den ideelle påsken er predefinert til å inneholde kvikklunsj, appelsin, ski og rødvin. Påskekryss. Kvalmende påskesjokolade til glede for handelsstanden og som et innslag av panisk kos. Pesimistisk, tja, jeg liker tanken på at påsken inviterer til ettertanke, fugleperspektiv og til å gi den et visst meningsinnhold, det være seg politkk, religion, fotball eller rett og slett hyttekos.

Det er ett påskeegg jeg har lurt lenge på hvor haren har gjemt. Egget med innholdet alle kan glede seg over, som åpenbarer den sanne lykke, den gode påskekosen, den som gir egen mening for ene og alene en selv. For til syvende og sist er det kun en selv som kan stå til ansvar for den gode påskekosen. Det gjør seg jo heller ikke selv, så God påske alle sammen!

Påsken er gul. Sjalusi kunne lagt hele verden øde for katter.

Legg igjen en kommentar