Vannvittige veier

Min nye innsikt denne uken, om kommuneplaner, byutvikling og befolkningsvekst har gitt uante virkninger som jeg ikke ante ville inntreffe!

Fra uoversiktlig, vanskelig, komplekst og krevende, til i tillegg å bli en fantastisk åpenbaring av potensialet og mulighetene som ligger i strategisk og langsiktig planlegging!

Det økonomiske elementet er selvsagt også en av sidene ved å planlegge seg frem til den perfekte miks av forutsetningene som Plan og bygningsloven legger til grunn. For ikke å snakke om de utfordringer som ligger i at en kommune er avgrenset geografisk og bør helst samvirke med omkringliggende kommuner, fylket og statlige inngrep og planer. I rennet av alle elementene er Oslo-pakke 3 på vei ned gjennom fødselskanalens trange irrganger, rent så den kan gå seg bort. Kanskje nesten så man enten er for liten i beslutningsprosessen til å gjøre en forskjell, eller at ønskede inngrep drukner i listen av andre ønskede inngrep. Ikke å undres over når ønskelisten er estimert til en verdi av 180 milliarder norske dagens kroner.

Toppen av isfjellet kanskje å tro at innsikt i prosessen gir grunnlaget for en dypere forståelse. Det handler vel så mye om å se folkene prosessen omhandler, fra preferanseklare, kompetansetunge saksbehandlere, budsjettryttere, synsende politikere som drukner i detalj-jungelen til fotgjengeren som kommer til kort på stubben av et fortau som ikke leder hverken til nærmeste barnehage, skole, sykehjem eller jobb. Titanic er dømt til å støte på fjell uansett i et slikt vell av kompleksitet. Og mange kjører bil. Jo flere som kjører gjennom bommen, jo flere penger blir det til overs til kollektivtrafikken. Kjør bil!

Å si at man blir smartene med innsikt i prosessen med planlegging av samferdsel, infrastruktur og kommuneplaner er som å skyte på kråker med hagl. Et treff, resten av blyet enten forurenser eller ødelegger andres planer om hvordan dette var tiltenkt. Ingen vet jo egentlig hvem som bosetter seg hvor når det kommer til detaljene, siden estimatene er basert på et historisk grunnlag, så hva er da beste prediksjon?

Kanskje det er tilstrekkelig å si at hvis kjerringa bestemmer , så bosetter familien seg der hvor det er best tilrettelagt for bredde i kulturelle innslag. En ting er ganske sikkert – de fleste vil bo der de fleste bor – selv på byggefeltene i grisgrendte strøk. Vannvittig enkel filosofi – vannvittig mange hensyn. Vannvittig komplekst for en enkel hjerne som min. Det skal bli en lang vei for å få fremskrittene i takt med inspirasjonen.

Legg igjen en kommentar